Hyttetur i vakkert vintervær

2. juledag viste værgudene seg fra sin beste side og beriket oss med snø og minusgrader. 3.juledag kunne vi virkelig nyte det flotte vinterværet da vi gikk opp til mine svigerforeldres hytte. 7 minusgrader, blå himmel og sol gjorde gåturen forfriskende og vakker. Hundene var i sitt ess der de dro pulken gjennom puddersnøen. Vi kunne strengt tatt gått på ski, men turen til fots var vel så bra.

Ivrige hunder!

Å være på hytta gir en ekstra ro. Det er befriende å legge bort både pc og telefon, og heller gjøre noe sammen. Det er koselig å sitte foran vedovnen, småprate, gå en tur eller spille et spill. Det har sin sjarm å gå på utedo, varme vann på vedovnen og å ikke dusje på noen dager. Det er godt å leve litt enklere innimellom. Maten var derimot alt annet enn enkel. Vi fikk servert viltgryte med stekt oksekjøtt og kalkunfilet m/tilbehør. Kalkunfileten var stekt i vedovnen og var særdeles saftig og god!

 Ikke farlig når en kan feire romjula i en så flott hytte. Jeg og Luna koser oss i gyngestolen.

 Hundene krøllet seg godt sammen for å holde varmen. Etter en veldig mild vinter så langt i år, syntes de at det tidvis var litt kaldt å ligge i ro i 7-8 minusgrader.

 Vinterdrøm.

Etter et par døgn med hytteliv, sosialt samvær og mye frisk luft avsluttet vi turen med 6 km snørekjøring i oppkjørte skiløyper, før vi vendte nesa hjemover igjen. Nå er både vi og hundene fornøyde, etter å ha fått litt snø under føtter, ski, pulk og poter!

Julaften i bilder

Her kommer et lite knippe med bilder fra vår julefeiring. Vi hadde en rolig og koselig dag sammen med hundene, spiste god mat, hørte på julemusikk og åpnet gaver. Akkurat slik en julaften skal være :) Det enste som manglet var snø og kulde.

Formiddagen gikk med til å lage riskrem og å trene hundene.

 Lek og kos i hundegården etter noen kilometer på sykkel.

Familiesamling i hundegården.

 Årets julemiddag. Ribbe med tilbehør og godt drikke.

 Juletreet vårt :)

 Ingen jul uten gaver til barna. Her får Storm sin gave. Kong snack-ball med leversmak.

 Gaven falt i smak.

 Luna med sin gave. Godbiten inni varte faktisk 50 minutter, noe som må sies å være bra! En 2-pakning med godbit-refill er også kjøpt inn.

Fornøyde hunder som har lagt seg for kvelden - sammen med gavene sine.

Julemat

Noe av det jeg setter mest pris på i julen er god mat. I år skal vi være hjemme på julaften, og derfor skal vi tilberede julemiddagen selv. Tradisjonen til både meg og Daniel er ribbe på julaften, og det blir det i år også. I går krydret jeg ferdig ribba med salt og pepper, og den står nå i kjøleskapet og godgjør seg til i morgen. Jeg spiser bare ribbe en gang i året, så jeg gleder meg veldig til julemiddagen. Som tilbehør til ribba blir det kokte amadinepoteter, kokte gulrøtter, parisersurkål og tyttebær. I tillegg blir det julepøse av fugl. Det har vi ikke hatt før, så det blir en ny og spennende smak. Julepølsa er lagt av and og kylling og er produsert i Vestfold. Til dessert blir det hjemmelaget riskrem.

Ferdig krydret ribbe med salt og pepper.

Ribba er kjøpt i ferskvaredisken på Meny.

Sist lørdag var vi forøvrig på det årlige julemarkedet i Trondheim sentrum, og da kjøpte vi et stykke med einerøkt vill-laks. Laksen var tørr og hadde skikkelig god røyksmak. Akkurat slik som jeg liker den! Pappa har alltid røykt fisken selv, og bedre fisk får en ikke. I tillegg kan ikke oppdrettslaks måle seg med vill-laks, verken på smak, eller i sunnhet.

Vi kjøpte også to pakker med Bratwurst. Pølsene er laget av økologisk frilandsgris, og har en fantastisk smak. Vi kjøpte samme type i fjor også, og de er absolutt å anbefale. I fjor brukte vi noen av pølsene i suppe, men de fortjener å bli spist sammen med en god hjemmelaget potetmos, for da kommer smaken bedre til sin rett. Jeg kunne handlet mange bæreposer med mat på markedet, men nå er det engang slik at kortreist og økologisk mat også har en ganske høy pris. Derfor ble det bare laks og pølser denne gangen, samt noen sjokoladebiter fra Rørøs med blant annet brunost! Sjokoladebiten med brunost smakte skuffende lite av brunost - men den var veldig god.

Økologisk Bratwurst og einerøkt vill-laks.

Julegave til meg selv

Årets julegave til meg selv ble denne kule t-skjorta med motiv av en pote. På høyre arm står det "Gee" og på venstre arm står det "Haw", som betyr henholdsvis høyre og venstre på hundekjørerspråket. Jeg er overhodet ikke den som kjøper mest klær, men denne måtte jeg bare ha!

Veldig fornøyd :)

Motiv på arm.

Badet vårt

Under oppussingen av badet la jeg fortløpende ut bilder fra fremgangen i oppussingen. Når det ble nesten helt ferdig, tenkte jeg at jeg ville vente til alle detaljene var på plass før jeg la ut bilder av det endelige resultatet. Alle detaljene er fortsatt ikke på plass, fordi vi vil finne noe vi liker skikkelig godt før vi henger det opp. For eksempel har vi kikket mye etter belysning, men vi har enda ikke funnet noe som passer oss helt perfekt. Nå er det allikevel på tide å vise dere hvordan det ble, selv om det ikke er 100 % ferdig. Her kommer noen før og etter bilder :)

Slik så bildet på prospektet ut. Legg merke til teksten (!)

Slik så det egentlig ut...

 Og slik ble resultatet :) Kontrastvegg bak servant og speil.

 Toalett med sort Geberit sisterne og Noro steamdusj.

Blått og rosa. His and hers :)

Detalj.

Veien mot en diagnose

I går var jeg igjen på St. Olavs Hospital for å utredes nærmere. Så langt har jeg vært to runder på smerteklinikken, og nå hos revmatolog. Grunnlaget for at jeg er henvist til revmatologisk avdeling er at det ble funnet forhøyet verdi på Anti-Rma (revmatisk faktor), og da må revamatisk sykdom utelukkes for at en eventuell ME-diagnose kan stilles. På undersøkelsen ble det tatt prøve av spytt og tårevæske. Spyttmengden var normal, mens det var unormalt lite med tårevæske. Dette kan forklare at jeg ikke lenger tåler å bruke linser på samme måte som før. I tillegg er jeg plaget av at øynene blir såre hvis jeg sitter for mye foran pc-skjerm og/eller telefonskjerm. (Jeg er ganske kul skjønner dere, der jeg av og til sitter i stua med solbriller på for å kunne blogge eller ta en titt på facebook...)

Videre ble det tatt ultralyd av håndleddene og fingrene mine. Det er ingen tegn som tyder på leddgikt, men det er lett slitasje på noen av fingrene mine. Mest slitasje var et på min høyre langfinger, og det er den jeg har hatt mest smerter i de siste ukene. Det er alltid dumt at det er noe galt, men det er også godt for meg å få en forklaring på hva smertene kan komme av.

Neste steg er utredning hos endokrinolog, på grunn av forhøyet verdi på hormonet prolaktin. (Jeg er ikke gravid, selv om dette er et hormon som øker hos gravide.) Jeg har tidligere tatt to prøver på dette hormonet, og verdien er stigende. Normalverdien skal ligge under 500, men min siste prøve viser verdier på over 1200. Det blir interessant  å høre hva endokrinologen kan si om dette.

Spyttprøven ble forøvrig  tatt ved at en sitter med hodet foroverbøyd, med tunga ut i 5 minutter og lar siklet renne ned i en kopp. En skal nemlig ikke spytte fordi det generer luftbobler og økt volum på spyttet. Tårevæske blir målt ved at to "papir-strips" blir satt inn under hvert øyelokk i 5 minutter. Stripsen suger da til seg tårevæsken som dannes. Jeg prøvde å ta et selvportrett når jeg satt med stripsene inne på øyene mine og antageligvis så ganske så lur ut, men siden jeg ikke klarte å åpne øynene, fant jeg ikke kameraknappen på telefonen, så derfor blir det ikke noe bilde på dagens innlegg ;)

Kort bakke eller...?

I helga ble det to korte treningsturer med hundene. Den første turen gikk på grusvei, mens den andre turen gikk over jorder og inn i skogen. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til sistnevnte løype siden kroppen min tåler lite nå om dagen, men siden samboeren hadde sagt at den var fin, med bare et par bratte, men korte bakker, tok jeg sjansen. Et par bratte bakker klarer jeg, jeg er jo ikke helt ubrukelig heller. Problemet var at det ikke bare var et par bakker, det var flust av dem! I tillegg var det stort sett isete eller gjørmete i løypa.

Når det kommer til å sykle på is, iallefall med vanlige sykkeldekk, er jeg veldig feig, så det endte med at Daniel og Storm suste avgårde langt foran meg, og at jeg febrilsk prøvde å bremse Luna som skulle ta igjen Storm. Etter et par kilometer snudde jeg likegodt, og satte kursen hjemover igjen. Jeg skulle tross alt opp og ned de samme bakkene som jeg nettopp hadde kjempet meg gjennom. Daniel og Storm dro videre, mens jeg tok en ekstra runde på grusveien i stedet. Som dere skjønner så fant jeg ingen ny favorittløype på denne turen, men jeg fant ut at jeg og Daniel har et svært ulikt syn på begrepet "fin løype" og "korte bakker".

Alt i alt ble det bare 1 mil på Luna nå i helga, mens Storm fikk løpt nærmere 3 mil. Jeg skulle gjerne trent både mer og lengre, men akkurat nå må jeg ta hensyn til min egen kropp. Det blir nok lengre turer etterhvert :)

 Hvilepause (for mor) i et av de bedre partiene i løypa.

Vi kom oss helskinnet hjem tiltross for is i løypa. 

Positivt påfyll

Den siste måneden har jeg vært mye sliten og har hatt vondt i muskulaturen og i fingerleddene. Vondt i fingrene har jeg ikke hatt tidligere, så det er noe nytt som har dukket opp, og som tidvis hemmer meg. Kroppen har vært stressa og jeg har hatt problemer med å sovne. Når jeg først har sovnet, har jeg sovet dårlig og våknet av den minste lyd. I tillegg har samboeren min jobbet mye, slik at jeg mesteparten av tiden bare har vært alene.

Stort sett holder jeg humøret oppe og takler hverdagen fint, tiltross for at kroppen ikke fungerer som den skal, men i det siste har summen av kroppslige symptomer, mye alenetid og få muligheter til positivt påfyll gjort at psyken har fått seg en liten knekk. Den siste uka har derfor vært tung. Jeg har hatt dårlig matlyst, spist lite og følt meg skikkelig deppa. Det går alltid over, men når det står på, er det tøft.

I går fikk jeg positivt påfyll, og det gjør at jeg har det litt bedre idag. Det er ikke bestandig det er så mye som skal til.

Det første som ga meg en god opplevelse var at Luna var usedvanlig kosete. Hun er glad i kos, og jeg kan stryke henne på magen veldig lenge, men som mange andre hunder er hun ikke glad i å være for tett på. I går derimot var hun så kosete og døsig at jeg la meg ned på sofaen sammen med henne, med ansiktet mitt 10 cm fra hennes, jeg holdt en arm på brystkassa hennes og bak rumpa hennes hadde jeg krøllet sammen knærne mine. Jeg var helt sikker på at hun kom til å hoppe ned fra sofaen etter et par minutter, men der lå vi, begge to - i en hel time! Luna sov mesteparten av tiden, mens jeg bare lå å så på henne og kjente pusten hennes mot ansiktet mitt. Det var et fantastisk fint øyeblikk som varmet meg dypt inn i sjela.

Pelsterapi.

Den andre fine opplevelsen var at jeg og Daniel dro ut å spiste. Vi prøvde en ny asiatisk restaurant som ikke ligger så altfor langt unna der vi bor. Det viste seg at de serverte veldig god mat, så der kommer vi til å spise flere ganger. Vi er veldig glad i asiatisk mat begge to, og da er det fint å ha en slik restaurant i nærheten.

Biff, svin, kylling og grønnsaker i chili- og hvitløkssaus. 

Risboller

Risboller er en juletradisjon for meg. I hele oppveksten min var risbollene en av de viktigste tingene i julen. Jeg spiste dusinvis av disse søte klissete bollene. Nå i voksen alder synes jeg fremdeles at risboller smaker godt, men nå holder det å spise en, og ikke seks stykker av gangen.

I går lagde jeg en porsjon av disse uunnværlige julekakene. Som jeg ofte gjør, så laget jeg min egen oppskrift. Jeg har laget en middels "sunn" versjon. Det vil si at jeg har valgt å bruke økologiske egg, økologisk kokosfett (cocosa uten smak) og økologisk kaffe. Jeg har brukt 70 % sjokolade, og jeg har brukt sukrinmelis i stedet for vanlig melis. Under finner du min oppskrift.

 Årets første julebakst er i boks.

Risboller a la Veronica - ca. 30 stk

250 g Cocosa uten smak (brun etikett)
200 gram Freia Premium 70 % sjokolade
8 ss kaffe
2 egg
1/2 dl sukrinmelis
1 ts vaniljesukker
100 gram puffet ris

Smelt cocosa og sjokolade over vannbad. Tilsett kaffe i blandingen.
Kjør sammen egg, melis og vaniljesukker til eggedosis.
Tilsett sjokolade- og kaffeblandingen i eggedosisen og rør rundt. Tilsett puffet ris og rør til alt har blandet seg godt.
Sett risbollene i muffinsformer eller på plate med en skje. Sett kaldt.

Risbollene kan oppbevares i tett boks i kjøleskapet, eller fryses ned. Jeg liker å fryse dem ned, og heller ta de opp etterhvert som de skal brukes.

For en enda sunnere variant bruk cocosa extra virgin. Grunnen til at jeg har valgt å ikke bruke den nå, er fordi jeg vil at risbollene skal smake slik de gjorde når jeg var lita jente. Med cocosa ekstra virgin vil de smake mer av kokos.

Skje-teorien

I helga leste jeg Janne Petra Thørn sin blogg. En blogg om alt fra hund, håndarbeid og til det å være psykisk syk. Selv om hun og jeg er syke på ulike måter, har vi flere fellesnevnere når det kommer til energinivå og kapasitet. På fredag skrev hun et innlegg som omhandler hva andre gjerne tror, og hva som egentlig er fakta. Her viser hun blant annet til "Skje-teorien". Det er første gang jeg leser om denne teorien, men den er veldig beskrivende også for min situasjon. Jeg kjenner meg så godt igjen når det gjelder å hele tiden måtte velge. Hvis jeg skal i selskap en hel søndag, må jeg hvile både lørdag og mandag. Hvis jeg skal møte en venninne i byen en formiddag, passer jeg alltid på å dusje kvelden før, slik at jeg ikke bruker energien min på det den aktuelle dagen jeg skal ut. Jeg må alltid spise regelmessig, gjør jeg ikke det er det å be om bråk. Jeg kunne ha skrevet en lang liste over slike ting, men jeg lar "Skje-teorien" tale for seg. God lesning :)


"Skje-teorien" av Christine Miserandino.

"Min bestevenninne og jeg satt på kafé, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp. Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».

Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?

Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»

Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

I det øyeblikket ble skje-teorien født. Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.

Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.

Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er privilegerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uuttømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.

Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.

Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.

Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.
Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.

Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.

Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.

Da vi forlot kaféen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».

Fotoshoot i hundegården

I går hadde jeg en liten fotoshoot i hundegården etter at vi hadde trent. Her er noen av bildene jeg tok.

 Luna og Storm i stram givakt!

Vakre Luna

Avslapping

 Snøball i luften!

Litt uklart - men veldig søtt! 

Julestri? Nei, ikke i år :)

I fjor var jeg sent ute med julegavene, faktisk så sent som jeg aldri hadde vært før. Jeg kjøpte den siste gaven 22 desember, og det skal jeg ikke i år. I år skal jeg slappe av i førjulstiden. Jeg skal nyte adventstiden, pynte litt her hjemme, kanskje bake en kake eller to, trene hundene og være sammen med samboeren. Gavene til min familie og mine venner er allerede pakket inn og sendt i posten. Jeg har kun en gave igjen å kjøpe, og det er til ei venninne som bor i nærheten. Gavene til samboerens familie skal vi kjøpe sammen, men det blir bare kos. Pinnekjøttet er allerede kjøpt inn, ribba spiser vi hos mine svigerforeldre på julaften, og juletreet kan vi i år hogge på egen tomt. Jeg har ikke stresset rundt i det hele tatt. Jeg har bare vært flink til å gjøre en ting av gangen, noe jeg må gjøre på grunn av mitt lave energinivå. (De tre første julegavene kjøpte jeg i juli.) Nå gleder jeg meg til julemarked i byen, julebord med svigerfamilien min, ribbe og gaver på julaften, og til ei stille og rolig romjul.

Jeg synes det er koselig å pakke ting pent inn. Her er noen av årets julegaver. Julelappene på de to gavene i midten har jeg lagd selv.

Jeg synes det er stas med julegaver, men jeg liker at det ligger en tanke bak julegavene. Å kjøpe noe bare for å kjøpe noe, synes jeg er dumt. Det viktigste er at det blir brukt eller satt pris på, enten det er en pose kaffe, et stearinlys eller nye ski. 

Hva jeg ønsker meg aller mest til jul? Å være sammen med min lille hundefamilie, kaldt vær og masse snø :)