Stort sett holder jeg humøret oppe og takler hverdagen fint, tiltross for at kroppen ikke fungerer som den skal, men i det siste har summen av kroppslige symptomer, mye alenetid og få muligheter til positivt påfyll gjort at psyken har fått seg en liten knekk. Den siste uka har derfor vært tung. Jeg har hatt dårlig matlyst, spist lite og følt meg skikkelig deppa. Det går alltid over, men når det står på, er det tøft.
I går fikk jeg positivt påfyll, og det gjør at jeg har det litt bedre idag. Det er ikke bestandig det er så mye som skal til.
Det første som ga meg en god opplevelse var at Luna var usedvanlig kosete. Hun er glad i kos, og jeg kan stryke henne på magen veldig lenge, men som mange andre hunder er hun ikke glad i å være for tett på. I går derimot var hun så kosete og døsig at jeg la meg ned på sofaen sammen med henne, med ansiktet mitt 10 cm fra hennes, jeg holdt en arm på brystkassa hennes og bak rumpa hennes hadde jeg krøllet sammen knærne mine. Jeg var helt sikker på at hun kom til å hoppe ned fra sofaen etter et par minutter, men der lå vi, begge to - i en hel time! Luna sov mesteparten av tiden, mens jeg bare lå å så på henne og kjente pusten hennes mot ansiktet mitt. Det var et fantastisk fint øyeblikk som varmet meg dypt inn i sjela.
Pelsterapi.
Biff, svin, kylling og grønnsaker i chili- og hvitløkssaus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar