Sykkeltur med hundene

Nå kan jeg endelig si at vi er i gang med treninga av hundene igjen, etter en travel periode med flytting og oppussing, samt betennelse i Luna sin skulder. I helga trente vi hjemmefra på sykkel. Ingen lang tur siden det noen steder var litt isete, men hundene fikk strekt godt på beina, og de var veldig glade for å få løpe igjen.

Luna har nå blitt helt bra i skulderen etter betennelsen hun pådro seg når hun var på rømmen. Jeg er allikevel litt ekstra påpasselig med å tøye henne, samt å gni kjapt over musklene hennes etter treninga, da jeg tror at det kan være skadeforebyggende.

Nå håper vi bare på snø, sånn at vi snart kan begynne å snørekjøre :)

Uttøying av høyre skulder.

Julekaffen er i boks

Når det kommer til kaffe er jeg kresen. Hvis jeg først skal drikke kaffe skal den være god, og aller helst økologisk. Den typiske kannekaffen er ikke noe for meg. Da drikker jeg heller vann. Unntaket er bålkaffe, den smaker som regel alltid godt enten en er i skogen eller på fjellet :)

Nå skal det sies at jeg ikke er noen stor kaffedrikker, men jeg drikker et krus nytraktet kaffe hver dag. Jeg kverner også kaffen selv slik at den er ferskest mulig. Kaffe drikker jeg av favorittkruset mitt som jeg fikk fra oppdretterne til Luna når jeg hentet henne i november 2012. Både kaffen og koppen er viktig :)

Den gode kaffen bestiller jeg fra Stavanger Kaffebrenneri. Utvalget deres varierer, men stort sett har de favorittene mine inne. Denne gangen bestilte jeg 1/2 kg "DaTerra joia" fra Brasil, 250 g "Cafe Feminino" fra Peru, og 250 g "El chorro" fra Mexico. De to første typene har jeg bestilt tidligere, men El Chorro har jeg ikke smakt før, så den gleder jeg meg til å smake.

Favorittkoppen og en av posene med kaffe. Denne kaffen har smak av nøtter og karamell.

Jeg liker best mild kaffe med lite syrlighet, og med toner av kakao, sjokolade, karamell og nøtter. Kaffe er nemlig som rødvin, den har mange forskjellige smaker, og da mener jeg ikke de kaffetypene som er tilsatt ulike aromaer. Dette er kaffe fra forskjellige steder, som er dyrket i forskjellige høyde og i forskjellig klima. Selvsagt blir denne kaffen dyrere enn den du får kjøpt i butikken, men jeg synes den er verdt hver ei krone.

250 g koster fra 54 kr og oppover, alt etter hvilken type du velger.

Hundegården er innviet

I helga gjorde vi ferdig hundegården, så nå kan endelig Luna og Storm gå fritt etter å ha stått i bånd og på line i 3 uker. Hundegården ble innviet søndag kveld med tullete løping frem og tilbake, og nye favorittplasser ble fort inntatt :)

Hundegården ble ikke et prakteksemplar hva angår byggeteknikk, men det hadde vi heller ikke som mål. Vi manglet litt stein, og det ble litt skakt, men hva gjør vel det så lenge Luna og Storm er fornøyde?

Det er utrolig deilig å kunne sette dem i hundegården igjen, det gir meg en helt annen ro og trygghet enn når de står i bånd eller på line. Spesielt etter at Luna kom seg løs. Nå kan jeg sette de ut med god samvittighet, og la de være ute hele dagen.

Treplattingen med utsikt falt i smak.

Luna kikker opp mot skogen med alle de deilige (hjorte) duftene.

"Digg med hundegård, men må vi være her hele dagen??!"

Storm syntes overgangen fra 3 uker med innekos til utehund ble litt brå.

Helseoppdatering

Det blir lenge mellom hvert innlegg som omhandler min utbrenthet. Mye av grunnen til dette er at en blir lei av å snakke om temaet etter å ha gått syk over lengre tid, men her kommer en liten oppdatering.

Jeg er fortsatt under utredning for ME. Noen av blodprøvene jeg tok viste forhøyet verdi på revmatisk faktor, samt et hormon som heter prolaktin. Derfor har jeg nå tatt nye kontrollprøver, og blitt henvist til revmatologisk avdeling for videre utredning. Senest i går tok jeg enda flere prøver som skal analyseres før jeg har time på revmatologisk avdeling i midten av desember.

Bortsett fra at jeg har hatt smerter i fingrene den siste måneden, har jeg ikke hatt vondt i leddene mine, så jeg tror ikke at jeg har noen form for leddgikt. Fingrene har til tider vært smertefulle, men jeg har vært veldig stiv i muskulaturen i hele overkroppen, noe jeg tror kan ha bidratt til at fingrene har vært vonde. I tillegg har jeg brukt fingrene og hendene mye i flytteprosessen, med mange løft og mye bæring. Vanligvis er dette noe en bør tåle, men når kroppen ikke fungerer optimalt reagerer en lettere på ting.

Ellers varierer formen min fra dag til dag. Noen dager er jeg utmattet og må holde sofaen, andre dager kan jeg gjøre noe, og noen dager er formen relativt bra og jeg tåler mer. Allikevel er jeg avhengig av å styre aktiviteten min selv, og jeg takler stress og press svært dårlig.

I dag har jeg forkjølelsessymptomer, jeg er tung i hodet og slapp, så dagen i dag blir rolig. Grunnen til at jeg er sliten i dag, er nok at det ble en lang dag i går. Jeg dro hjemmefra klokken 0930, og var ikke hjemme igjen før klokken 1630. Siden vi nå bor et stykke unna byen, er det greit å få gjort flere ærender samtidig når en først drar inn mot sentrum, så i går ble det både blodprøvetaking, massasje, kafè med ei venninne og innlevering av gardiner til sying.

I dag er musklene ømme etter massasjen, men det er helt naturlig. Jeg er selv utdannet massør, og den massasjen jeg får er behandlende. Den er relativt vond, men gir veldig god effekt. At massasjen gir god effekt er selvsagt avhengig av at behandleren er flink. Jeg går til Vivvo-klinikken, som min gode venninne Vivian Voldstad driver. Hun utdannet massasjeterapeut, og er utrolig flink. Dessverre må hun selv operere en skulder, slik at hun bare får drevet Vivvo-klinikken ut desember måned.

Massasje er sett på som for "alternativt" av mange og har derfor liten anerkjennelse som behandling. Dette kan jeg forstå, da mange tenker på spa-massasje eller de mer "lugubre" alternativene. Spa-massasje er avslappende og godt, men gir liten effekt på stiv muskulatur. Heldigvis blir det flere og flere som tar utdanning innen massasje og som blir flinke muskelterapeuter. Jeg anbefaler virkelig massasje, men velg noen med utdanning, og som har medlemskap i NMF. (Norges massasjeforbund.) Du kan søke etter godkjente behandlere i ditt område på NMF sin hjemmeside. http://www.massasjeforbundet.no/

Peiskos

Hvis det er noe en Siberian husky elsker så er det mat og å jobbe i selen. For Luna er jeg helt sikkert på at det å ligge foran peisen kommer på en klar tredjeplass! Siden hundegården ikke er ferdig, har hundene fått lov til å være mye inne. Luna har hatt tilhold foran peisen i flere timer om gangen etter at vi begynte å fyre i den. Selv om pelsen hennes er glovarm, er det sjelden hun peser. Pelsen isolerer nok ikke bare mot kulde, men også mot varme.
Mens Luna har ligget foran peisen har Storm boltret seg i den største av hundesengene, og han vet virkelig å kose seg. Som en skikkelig husky ligger han like mye med labbene i været, som han ligger normalt. Jeg er forelsket i denne fantastiske rasen som er skapt for snø og kulde, men som elsker innekos!

Luna nyter varmen.

 Ergometrisk hundeseng, pledd og hvilemøbel for labbene. Storm er fornøyd med tilværelsen!

Bygging av hundegård

Nå er vi endelig i gang med bygging av ny hundegård til Luna og Storm. Siden vi mest sannsynlig skal flytte hundegården på et senere tidspunkt, har vi gjort det det relativt enkelt. Det vil si at vi har satt opp en stor hundegård, men vi har stort sett brukt gammel material, og kun supplert med nytt der vi har manglet noe. Alt er bygget på en solid måte, men noen unøyaktigheter har vi tillatt oss siden vi ser på dette som en midlertidig hundegård.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid, men hundegården begynner å ta form.

Der hvor det nå er bar bakke skal vi legge et lag med grus og deretter stein. Videre gjenstår det å legge et bord i underkant av gitteret slik at det blir tett. Tilslutt skal hundehuset settes opp på en lang pall, og forhåpentligvis blir det også tak over deler av hundegården etterhvert.

Jeg tror Luna og Storm kommer til å trives godt i hundegården, da de får både sjøutsikt og god tumleplass. Hundegården er 6x5 meter, altså på 30 kvadratmeter.

Hodelykt fra samboeren

I helga fikk jeg overraskelsesgave fra min kjære samboer. Og for en gave!! Jeg har lenge ønsket meg en skikkelig hodelykt, men jeg har ikke hatt råd til å kjøpe meg den modellen som jeg har ønsket meg aller mest. Ikke har de hatt den på lager i butikkene heller, før nå, så planen var å kjøpe den i løpet av uka.

Men på lørdag fikk jeg akkurat den lykta i gave!!!! Det er en dyr lykt, så jeg synes det var alt en altfor stor gave, men jeg ble veldig, veldig glad!! Jeg tror jeg har takket for den i alle fall 7 ganger :)

Lykten er forøvrig en Lupine piko X4. Lupine Piko har flere modeller, og er en lykt som er mye brukt blant hundekjørere fordi den har bra batteritid og regulerbar lysstyrke. Lykten med hodebånd og et 7,2 V batteri veier bare 210 gram. Lykten har en maksimal lysstyrke på 1500 lumen.

Lykta er allerede tatt i bruk og har vært med på Luna sine kveldsturer. Det er nemlig ingen gatelys her vi bor, så hodelykt er et "must" hvis en skal kunne se skotuppene sine. Når Luna blir bedre i foten kan vi endelig dra ut å trene hundene med hver vår lykt! (I fjor hadde vi bare en lykt.)

Jeg har virkelig den beste kjæresten i verden, og det er ikke bare på bakgrunn av at jeg nå har fått en flott gave. Han er rett og slett fantastisk fordi han gjør meg til et bedre menneske, fordi han er der for meg når jeg har det tøft, fordi han aksepterer meg for den jeg er og fordi han er skikkelig snill og god. Så hvis du leser dette Daniel; Tusen takk nok en gang <3

Hjertesukk fra Luna

Hei alle sammen!

Jeg heter Luna og i dag er jeg gjesteblogger her på bloggen.

Først må jeg fortelle dere at vi har vi flyttet ut på landet. Det liker jeg egentlig ganske godt, for her er det mye spennende å snuse på. Det er fordi det bor andre dyr her, ikke bare jeg og Storm. Disse dyrene heter visst hjort, og de har en veldig spennende lukt, ja faktisk så spennende at jeg i forrige uke måtte ta meg en tur på egenhånd. Siden båndet jeg stod i løsnet, løp jeg selvsagt inn i skogen for å bli litt bedre kjent med naboene våre. Jeg hadde det kjempemorsomt!! Jeg løp rundt i skogen og snuste og kikket etter hjort i 4 hele timer, det var kult det! Tenk om mor hadde latt meg gjøre det hver dag. (Tror jeg skal gjøre det igjen om sjansen byr seg, men det må dere ikke fortelle til mor. Hun hadde visst vært ganske hysterisk mens jeg var borte.)

Selv om det var morsomt å være alene på tur ble jeg veldig sliten, og litt sulten. Jeg fikk jo ikke spist noe på turen fordi da var jeg opptatt med å snuse, så til slutt fant jeg ut at det var like greit å løpe hjem igjen. Når jeg kom hjem fikk jeg mat, skryt, kos og oppmerksomhet. Det var veldig godt, så jeg gjorde nok rett i å løpe hjem igjen.

Nå derimot er det veldig kjedelig her. Jeg får ikke lov til å gå noe særlig på tur og ikke får jeg løpe. Å ikke få løpe er jo nesten det verste, fordi da blir jeg så rastløs! Mor sier det er fordi jeg har betennelse i skulderen min etter at jeg var på skogstur. På grunn av betennelsen driver hun å stapper en tablett i halsen på meg hver morgen og hver kveld, men det går egentlig ganske greit, for da får jeg litt mat samtidig. Nå klarer jeg å gå på labben min uten å ha vondt, derfor bomper jeg fremover når jeg blir luftet, sånn at mor skal skjønne at jeg er klar for å løpe, men det virker ikke som om det hjelper. Sukk!

Jeg får i alle fall ligge i sofaen, det er jo noe...

Ikke nok med at jeg har tur- og treningsforbud i 10 dager, men jeg har løpetid også. Det er i grunn ganske kjipt fordi jeg får ikke lov til å være sammen med Storm. Storm er bestevennen min som jeg bor sammen med. I det siste har han vært helt gal etter meg, det er visst fordi han synes jeg lukter så innmari godt. Han pistrer og jamrer og klarer ikke å sitte i ro! Egentlig er jeg litt sur på han for han er litt voldsom. Når jeg hadde vondt i labben måtte jeg snerre til han for at jeg skulle få være i fred, og det er litt slitsomt! De siste dagene har han tatt enda mer av, så nå kan vi ikke være inne samtidig engang. Gutter altså!!

Det siste som jeg bare MÅ fortelle dere er at mor og far enda ikke har satt opp ny hundegård til oss. Jeg må bare stå på en sånn kort line når jeg er ute. DET er kjedelig det. Men i går tok mor meg med på baksiden av huset, og da så jeg at de hadde begynt å lage en sånn tregreie. Jeg tro det heter platting. Jeg håper det er til meg og Storm, for det var veldig fin utsikt der. Jeg kunne faktisk se helt ned til sjøen, og det så helt perfekt ut å sitte der å snuse ut i luften. Hvis den er til oss blir nok alt mye bedre!

-Luna-

Mini-oppgradering på kjøkkenet

Området over kjøkkenbenken vår består av malt tømmer, akkurat som resten av huset. Siden huset har noen år på baken og kjøkkenet ikke har blitt pusset opp, så var veggen ved siden av platetoppen gul, og de gamle fugene langs benken var ujevne. Siden vi etterhvert skal pusse opp hele kjøkkenet er det ingen vits i å legge mye penger i en midlertidig oppussing. Derimot kan et strøk maling, ei ny fuge, lys under benken og litt praktisk oppbevaring på veggen forandre mye på utseendet og uttrykket. En formiddag med maling og fuging, og en ettermiddag på Ikea gjorde susen. Under ser dere "før" og "etter" bilde av mini-oppgraderingen.

Før.

Etter :)

En praktisk krydderhylle frigjør plass i skapene.

Vakker Himalaya-mix.

Stengene, krokene, kurvene og krydderhyllen er fra Ikea, det samme er knivlisten og blomsten. 

Lyset under benken er fra Coop Obs Bygg.

Maling og silikonfugemasse hadde vi liggende, derav kom hele oppgraderingen på 635 kr. 

Ettervirkninger for rømlingen

Som jeg nevnte i innlegget om "Luna på rømmen", så virket hun stiv og kantete etter at hun kom hjem. Jeg regnet først med at hun bare var litt støl etter utflukten, men på tirsdag var hun betydelig halt på høyre framfot. Hun ville ikke bevege seg annet enn høyst nødvendig, og la seg raskt ned når jeg luftet henne. Hver gang hun skulle legge seg ned eller skifte stilling det påfølgende døgnet skrek hun til av smerte.

Siden hun ikke var blitt noe bedre i går ettermiddag, dro jeg innom veterinæren for en sjekk. Det visste seg at muskelen som heter infraspinatus var hard som en stein og veldig smertefull. (Infraspinatus går fra bakre del av skulderbladet og ned til overarmsbenet.) Veterinæren anbefalte først å gi henne kortison, men det er helt uaktuelt for meg å gi henne pga preparatets bivirkninger. Vi ble derfor enige om en kur med Rimadyl, som både er betennelsesdempende og smertelindrende.

Jeg er ikke glad i å bruke medisin verken på meg selv eller på hundene, og unngår det så lenge jeg kan. En ubehandlet betennelse hos Luna ønsker jeg derimot ikke å risikere, da dette kan føre til mindre bevegelighet i skulderleddet, noe som ville vært fatalt for en trekkhund. Nå blir det derfor behandling og hvile de neste 10 dagene, før vi igjen kan begynne å trene.

Nå er det ro som gjelder. Prinsessa får ligge mykt og godt i bilen, med åpen bakluke og utsikt.

Historien om Luna på rømmen

Jeg har tidligere skrevet om jaktinstinktet på Siberian husky, og alle som eier denne rasen kjenner derfor til den store skrekken om denne rasen kommer seg løs. I går skjedde det oss.

I går var den første dagen på lenge hvor flytting, oppussing og vasking ikke stod på planen. Det var endelig tid for en god dusj, en rolig frokost, og deretter en tur til Ikea for å kjøpe inn litt ting og tang til kjøkkenet. Dagen begynte bra. Jeg satte hundene ut i hvert sitt bånd, siden vi ikke har rukket å sette opp hundegården. Vanligvis står de å line når vi ikke har mulighet for at de kan stå i hundegården, men siden Luna har løpetid stod de derfor hver for seg. Storm stod bundet fast i et tre og Luna stod bundet fast i verandaen. Som den hønemoren jeg er kikket jeg ofte ut av vinduet for å se om alt var med hundene. Jeg tok deretter en dusj og lagde meg kaffe og mat. Før jeg satte meg ned for å spise sjekket jeg enda en gang at hundene hadde det bra. Jeg rakk å spise ett knekkebrød før scenarioet begynte.

Historien om Luna på rømmen

Jeg sitter i sofaen og hører at Storm kommer med noen kjappe bjeff. Han bjeffer bare når det er noe, så jeg løper ut på trappa for å se hva som skjer. Når jeg kommer ut er Luna borte, med hele båndet på 3-4 meter hengende etter seg. Storm kikker i retning skogen og jeg er kjapp med å rope på Luna samt riste i matskålen. Ingen reaksjon. Jeg får varslet Daniel i hui og hast, og heldigvis er han bare 30 minutter unna. Senere på dagen hadde han vært 3 timer hjemmefra.

Jeg tar bilen og suser ned til den nærmeste gården for å varsle dem i tilfelle hun kommer i den retningen. Vi bor på landet, men heldigvis er det ingen sauebønder her, det er bare kyr. Jeg forter meg tilbake til huset igjen og tar med meg Storm og løper inn i skogen. Jeg lar Storm være sporhund, og han er kjapt på sporet.(Spørsmålet er hvilket spor, det kryr nemlig av hjort her.) Vi søker gjennom den nærmeste kollen med skog. Den grenser mot jorder på tre av sidene, mens den siste siden ender i en stupbratt skrent. Nedenfor skrenten er det igjen et stort område med tett skog. Det er umulig å gå ned der, så jeg må snu. Tankene flyr gjennom hodet mitt; Tenk om Luna har løpt etter en hjort utenfor skrenten og blitt hengende slik at hun har blitt kvalt? Tenk om hun har satt seg fast et sted og vi ikke finner henne? (Hun lager lite lyd og å gnage på båndet har hun aldri gjort.) Tenk om hun løper ned mot den sterkt trafikkerte E39 som bare er 5 minutter unna? Og hva om hun blir lenge borte og noe skyter henne fordi de tror hun er en ulv? Jeg frykter det verste, men må bare håpe det beste.

Når jeg leter har jeg med meg pipedyret hennes som hun er helt gal etter, Pipedyret får hun kun låne en sjelden gang, og jeg har hatt det liggende klart i tilfelle en nødsituasjon. Jeg roper og bruker pipedyret om hverandre. Det gir ingen reaksjon og det er heller ingen lyder å høre.

Daniel kommer hjem og jeg møter han utenfor huset vårt. Tårene mine renner og jeg er allerede kjempesliten. Han sier at det kommer til å gå bra, og at Luna kommer tilbake. Nå må vi bare fortsette å lete. Vi går i hver vår retning og får søkt gjennom nye områder. Fortsatt ingen tegn til Luna. Vi varsler naboene og jeg får lagt ut en kjapp status på facebook. Jeg kjører deretter litt i området men uten å se noe annet enn hjort. Mens jeg kjører får jeg en telefon fra et ukjent nummer. Stresset som jeg er tror jeg det er fra foreningen for hjerte- og lungesyke som ringer, og jeg sier ganske skarpt at jeg ikke er interessert eller har tid, jeg har nemlig en hund som har stukket av. Damen i telefonen sier da at det er nettopp derfor hun ringer, hun er fra en forening som heter "Med hjerte for hunder på rømmen". Jeg blir litt lettet og forteller henne kjapt det hun trenger å vite. De varsler Politiet, Falck og sørger for å få sendt ut en trafikkmelding på P4 i tilfelle hun løper ned mot E39 som ikke er langt unna. Det gjør godt å få hjelp.

Etter en stund varsler to av naboene at de har hørt bjeffing fra et skogsområde, og jeg kjører rask bort til området og løper en av naboene i møte. De er ikke helt sikre, men begge to mener at de hørte et bjeff. Det er begynt å blåse opp, noe som gjør det vanskeligere å høre lyder. Jeg ringer Daniel for å sjekke angående lydene, men det viser seg at det var Storm som hadde laget lyden. 

Det har nå gått over 3 timer siden Luna ble borte og vi har fortsatt ingen spor eller observasjoner tiltross for at flere av naboene er engasjert. 

Jeg ringer så til Toril, som er oppdretteren til Luna og en god venn. Jeg trenger rett og slett litt støtte. Hun har opplevd dette flere ganger og tror Luna snart kommer hjem igjen. I samråd med henne bestemmer jeg meg for å lete i nærheten av huset i tilfelle Luna dukker opp.

Etter nok en halvtime med leting uten resultat ringer Daniel. Han er på vei tilbake til huset for påfyll av mat. Samtidig får jeg melding fra Toril: "Husk å spise sånn at du ikke slutter å virke". Jeg går en ekstra runde før jeg møter Daniel hjemme. Ingen av oss sier noe, og jeg klarer ikke å spise, selv om jeg hadde til hensikt å gjøre nettopp det. Jeg føler at jeg aldri kommer til å få se Luna igjen. 

Etter noen minutter hører jeg Storm lage en lyd og kikker håpefullt ut av vinduet, men han kikker bare på døra og vil inn. Jeg synker sammen på sofaen igjen, mens jeg tenker på at det snart blir mørkt ute og vanskelig å fortsette letingen. Det går noen flere minutter før jeg igjen hører Storm. Nå pistrer og bjeffer han. Uten noen store forventninger kikker jeg ut vinduet, og der står Luna rett utenfor trappa!! 

Vi løper ut og Luna får mat og skryt for at hun er kommet hjem. Tauet henger bak henne - like helt, bare gjørmete. Luna er også hel, men hun er veldig sliten. Hun legger seg ned utenfor trappa for å sove. Jeg tar henne i båndet for at hun skal gå inn. Hun reiser seg noe stiv og kantete i bevegelsene, men det er kanskje ikke så rart etter å ha løpt rundt i 4 timer. Inne sovner hun med en gang, og vi kan senke skuldrene våre.

Toril og Daniel hadde heldigvis rett - hun kom hjem igjen :)

De fire timene Luna var borte var helt grusomme, faktisk noen av de verste timene i mitt liv! Luna derimot har nok hatt noen spennende timer hvor hun kunne jakte hjort og snuse så mye hun ville. 

Storm var også fornøyd, for han fikk han tross alt en lang skogstur. Og ikke nok med det, men i alt kaoset var han alene hjemme en stund, og da spiste han frokosten min som stod igjen på bordet. 2 knekkebrød med spekeskinke samt en helt ny boks med Philadelfia smøreost... Han måtte vel og merke akseptere en dusj etter leteaksjonen fordi han luktet skitten ku etter å ha vasset i gjørma nede på jordet, men det gikk bra.

Storm er glad for at Luna er hjemme igjen og vil helst ligge ved siden av henne.

Jeg er takknemlig for alle som har engasjert seg, hjulpet til, eller sendt gode tanker. Det betyr veldig mye! Og foreningen "Med hjerte for hunder på rømmen" er gull verdt. En har rett og slett ikke tid til all organiseringen og varslingen når en selv løper rundt i skogen og leter. Jeg er veldig glad det finnes mennesker som legger ned så mye tid på frivillig arbeid for å hjelpe oss hundeeiere. Og ikke nok med det, så har det vært en enorm respons på fb gruppa deres også etter at Luna kom trygt hjem. Det er jammen mange fine hundemennesker der ute :)