Ettervirkninger for rømlingen

Som jeg nevnte i innlegget om "Luna på rømmen", så virket hun stiv og kantete etter at hun kom hjem. Jeg regnet først med at hun bare var litt støl etter utflukten, men på tirsdag var hun betydelig halt på høyre framfot. Hun ville ikke bevege seg annet enn høyst nødvendig, og la seg raskt ned når jeg luftet henne. Hver gang hun skulle legge seg ned eller skifte stilling det påfølgende døgnet skrek hun til av smerte.

Siden hun ikke var blitt noe bedre i går ettermiddag, dro jeg innom veterinæren for en sjekk. Det visste seg at muskelen som heter infraspinatus var hard som en stein og veldig smertefull. (Infraspinatus går fra bakre del av skulderbladet og ned til overarmsbenet.) Veterinæren anbefalte først å gi henne kortison, men det er helt uaktuelt for meg å gi henne pga preparatets bivirkninger. Vi ble derfor enige om en kur med Rimadyl, som både er betennelsesdempende og smertelindrende.

Jeg er ikke glad i å bruke medisin verken på meg selv eller på hundene, og unngår det så lenge jeg kan. En ubehandlet betennelse hos Luna ønsker jeg derimot ikke å risikere, da dette kan føre til mindre bevegelighet i skulderleddet, noe som ville vært fatalt for en trekkhund. Nå blir det derfor behandling og hvile de neste 10 dagene, før vi igjen kan begynne å trene.

Nå er det ro som gjelder. Prinsessa får ligge mykt og godt i bilen, med åpen bakluke og utsikt.