Mitt møte med utbrenthet

Min historie rundt det å være utmattet begynte for alvor våren 2012, selv om jeg i ettertid ser at de første symptomene allerede meldte seg i 2006. I årene mellom 2006 og 2012 hadde jeg flere perioder hvor jeg var mye syk, men også hvor jeg var så sliten at jeg var sykemeldt flere uker av gangen. Jeg husker godt en periode hvor jeg etter å ha jobbet nattevakt sov fra kl. 0730 om morgenen, og helt frem til klokken 1930 på kvelden, uten å være uthvilt. (Hvis jeg sammenligner dette med mine beste perioder trengte jeg kun å sove til klokken 1230 etter en nattevakt, altså 7 timer mindre enn i den dårlige perioden.)

Da kroppen min sa stopp hadde jeg jobbet 5 år med rundskift i politiet, hvor jeg hadde en operativ stilling som politibetjent. I løpet av de 5 årene i politiet jobbet jeg en del timer overtid, jeg var instruktør ved to anledninger for politihøgskolestudentene, jeg tok grunnfag i medisin og utdannet meg til massør. I tillegg kvalifiserte jeg meg til UEH kurs, som er en enhet i politiet som er spesialtrent til å løse skarpe oppdrag. (Det hører med til historien at jeg rett før kurset bristet et par ribben, og dermed ikke kunne delta på kurset.) Foruten dette gikk mesteparten av tiden min til trening og turer i skog og mark.

Den dagen batteriet var tomt, var det helt tomt. Kroppen min ville ikke lenger lade seg opp igjen tiltross for mye søvn, hvile og et sunt kosthold. Det var tøft å gå fra å være ei aktiv jente med høye ambisjoner, til å være lenket til sofaen og plutselig ikke orke noe. Bare det å dra på butikken som lå 100 meter unna leiligheten gjorde meg helt utmattet. Jeg var mer eller mindre konstant svimmel, kvalm, sliten og trøtt. Hvis jeg en sjelden gang dro på besøk, eller gikk en lengre tur var jeg utslått i flere dager. Det første året var det svært mange dårlige dager. Jeg vil anslå at 28 av dagene i løpet av en måned var dårlige dager, og 3 av dagene var såpass bra at jeg orket å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen.

Etter nesten to år forsøkte jeg meg i tilrettelagt jobb igjen. Jeg begynte med 10 % og økte til 30%, noe jeg brukte 5 måneder på. I denne perioden klarte jeg å gå turer i skogen, og fikk såvidt forsøkt å trene litt igjen. Etter de 5 månedene var det igjen stopp. Symptomene og utmattelsen tiltok, tiltross for at jeg var nyforelsket og ikke kunne hatt det bedre på det personlige planet. Etter dette har de gode periodene kommet og gått, men det har blitt lengre mellom de dårlige periodene. Nå etter 3,5 år er de gode dagene i overtall, men det betyr ikke at jeg har all verden av energi. Jeg har blitt godt kjent med kroppen min, og vet nå hva som gir meg fremgang og energi, og hva som tapper meg for krefter. Det som er den vanskeligste oppgaven er å ta det med ro når en aller helst har lyst til å være både høyt og lavt!