Ingenting er som å suse avgårde på kickbike med en ivrig trekkhund foran. (Vel, et 6 spann foran sleden hadde nok ikke vært å forakte på en kald og klar vinterdag det heller....) Men nå snakker vi èn hund, og da er det utrolig flott å kjenne hvor mye fart, energi og glede den genererer. Når en står bak på kickbiken, eller sykkel og ski for den saks skyld, er det en utrolig frihetsfølelse. Der og da er tankene kun på hundens kroppsspråk og løpesett. En holder alltid fingrene på bremsen og øynene på hunden, fordi et øyeblikks uoppmerksomhet fort kan ende i grøfta hvis det skulle dukke opp et dyr. I tillegg gir det meg utrolig mye å se hunden i sitt rette element, og å se hvor fornøyd den er både rett før, under og etter treningsturen.
Jeg er en person som tenker mye, noe som til tider kan være ganske så slitsomt. Å trene hund er blitt en form for meditasjon for meg, fordi jeg da klarer å koble ut alt annet. Der og da er det kun Luna sine bevegelser, ujevnhetene i bakken, været og vinden jeg sanser.
Trening en fin sommerkveld
Før jeg ble syk og fikk trekkhund brukte jeg trening og fjellturer til å tømme hodet. Nå som jeg har vært syk har jeg ikke klart å trene eller gå lange turer i skog og mark. Heldigvis har jeg stort sett hatt nok energi til å trene hund iallefall en gang i uken, og av og til flere dager på rad. Etter sånne turer kan jeg med god samvittighet synke ned i sofaen for da er både jeg og Luna fornøyd :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar