I helga var vi på Venabygdsfjellet, nærmere bestemt Spidsbergseter. Siden oppholdet var en del av julegaven fra meg til min samboer bodde vi i hytte i stedet for i bobilen. Når vi ankom fredag ettermiddag var det 16 minusgrader ute, vindstille og stjerneklart. Rett og slett drømmeforhold. Første turen med hundene ble 1,2 mil i harde preparerte løyper som ble opplyst av månen. Selv om det var lyst nok til å kjøre uten lys, valgte jeg likevel å slå på hodelykta etter 6-7 km. Når lyset fra lykta reflekterte i snøen så det ut som om vinterlandskapet rundt oss bare bestod av glitrende diamanter, noe som var utrolig vakkert!
Stemningsfullt med bålpanne og sittesirkel med reinskinn.
Lørdag var det fortsatt kaldt ute, men grått og med lite sikt. Jeg var veldig sliten, og lå hele formiddagen på sofaen. Etter flere timer under dyna på sofaen klarte jeg å mobilisere nok krefter til å kle på meg og ta på skiene, men det var ren viljestyrke og stahet som gjorde at jeg kom meg ut. Det er vanskelig å være utbrent, spesielt når en er på tur. En vil jo ikke ligge på sofaen når en er på fjellet og har alt en kan ønske seg utenfor døren. Men sånn er min hverdag og det gjelder å gjøre det beste ut av den. Jeg fikk kjørt 5 km, mens Daniel og Storm dro videre og fikk logget 2 mil.
Storm er rimete og fin etter to mil i kulda.
Søndag våknet vi opp til strålende vintervær og vi fikk oppleve den norske naturen fra sin beste side. Sol fra skyfri himmel, glitrende hvit snø så langt øyet kunne se, snø i busker og trær, flotte skispor og fjellets stillhet og ro. Formen min var også fin, og vi snørekjørte ca, 1,4 mil. Hadde det ikke vært for at det var avreisedag, hadde det nok blitt noe lengre. Jeg skulle gjerne vært der i ei hel uke, og snørekjørt hver eneste dag.
Jeg og Luna foran, Daniel og Storm bak.
Storm og Luna.
Storm i steget.
Hundene var også utrolig fornøyde med helgas aktiviteter, og koste seg minst like mye som vi gjorde. Første turen på fredag gikk i et forrykende tempo. Det var mye krutt som skulle ut etter noen dager i ro. Dessuten er det jo alltid mer spennende for dem å løpe på nye steder, og ikke minst der hvor det er masse snø og ulike rundløyper. Søndag var det en del folk i siste del av løypetraseen vår, så da fikk vi trent passeringer, noe som gikk veldig greit.
Perfekte forhold!
Balsam for sjelen.
Foruten det vakre vinterlandskapet, må det virkelig sies at Spidsbergseter Resort Rondane kan sitt kjøkken. Vi spiste både frokost og middag der og det hele var helt utmerket. Kjøkkensjefen tok i mot oss første dagen og kom med anbefalinger og forklaringer på ulike retter. Det var lett å se og høre at her har de kokker som brenner for yrket sitt. Middagen må fremheves og bør oppleves. De serverer en rikholdig buffet av hjemmelaget mat med gode råvarer, og de har mat for enhver gane. Alt fra pommes frites, ribbe, viltgryte, mørt oksekjøtt, hummer, krabbe, fisk, svin, and, kyllinglår, kalkun, rådyr, hort og elg. Utvalget var litt forskjellig fra fredag til lørdag, der hvor lørdag kan sies å være mest eksklusiv, men jeg syntes fredagens buffet var vel så bra.
Og dessertbordet? Mmmmmmmm!!!! :)
En brøkdel av utvalget.
Laks og ørret i ulike varianter.
Oppholdet ga virkelig mersmak, så dette er en plass vi kommer til å dra tilbake til, og som trygt kan anbefales til andre skientusiaster med sans for god mat.