Hviledag

Som vanlig etter noen aktive dager reagerer kroppen på belastningen. Etter ei hel helg på huskysamling med mye sosialt samvær, mange timer med bilkjøring, mindre søvn enn vanlig og fysisk aktivitet, er kroppen stresset og en gryende forkjølelse er på vei. Mandag lå jeg helt utslått i sofaen hele dagen, men siden jeg var litt bedre i går, ble ettermiddagen og kvelden brukt til å male tak og handle inn mat. I dag er jeg igjen veldig sliten, så da blir det på nytt en hviledag i sofaen.

Noe som er vanskelig når en sliter med utmattelse, er at en trenger hvile mellom de forskjellige aktivitetene. Det er derimot ikke så lett når en for eksempel er på en helgesamling hvor det skjer noe hele tiden. Selvsagt kan en gå å legge seg nedpå, men hvem har vel lyst til det når en først er på samling? En annen ting er at det i slike situasjoner er vanskelig å slappe av, siden en da har mer lyst til å være sosial og delta på det som skjer, enn å ligge alene på sofaen.

En annen utfordring er nå når vi pusser opp og har en tidsfrist å forholde oss til. Hvis jeg skulle tatt hensyn til meg selv hele tiden, hadde jeg knapt kunnet gjort noe. Hvis jeg gjør for mye blir jeg dårlig i lang tid. Når jeg ikke kan bidra i oppussingen blir det mer jobb på Daniel og da får jeg dårlig samvittighet.

Det er en vanskelig balansegang, men jeg står på så fort jeg har noe energi, så da får det heller være at jeg må ta en hviledag når batteriet er flatt. Enkelt er det ikke, men jeg er heldig som har en forståelsesfull samboer som vet at jeg gjør så mye jeg klarer, og at jeg ikke på noen måte er lat. Selv om det kan være vanskelig for de rundt meg å forstå akkurat hvordan det er å være utmattet, så aksepterer de at jeg ikke alltid orker eller kan være med på ting. Det er jeg veldig glad for, fordi det står ikke på at jeg ikke vil eller har lyst, det er rett og slett fordi jeg ikke har nok energi.

Av og til kan dagen være slitsom for noen og enhver.