Veien videre

Nå har jeg drevet bloggen min i 9 måneder, og det har vært en viktig del av hverdagen min i en tid der energien har vært svært varierende. Jeg har likt og liker fortsatt å blogge, men etter å ha gått 2-3 måneder med betennelse i armene, må jeg skjære ned på skriving og bilderedigering. Det viser seg nemlig at armene blir verre av pc bruk, og da må jeg ta hensyn til det. Bloggen skal jeg drive videre, men i perioder vil jeg ikke publisere nye innlegg like ofte som før.

Helsemessig er jeg fortsatt under utredning for ME og har ikke fått noen nye svar. Jeg føler at det går fremover, og at jeg i perioder fungerer bedre enn før, men det er fortsatt snakk om små forbedringer. Våren har gitt ny energi, og jeg har hatt noen aktive uker nå med både hagearbeid og hundetrening. Det har vært utrolig godt! Men for noen dager siden fikk jeg et kraftig anfall av svimmelhet, og har etter det vært veldig sliten og svimmel. Som dere skjønner så går det fortsatt i bølgedaler og kroppen sier i fra når den får for mye aktivitet. Det forteller meg at det fortsatt vil ta en god stund før jeg blir frisk, men så lenge det er fremgang så kan jeg ikke klage.

Hverdagen min fremover vil i stor grad bestå av hund og hundetrening, da det er min aller største hobby og noe som gir meg utrolig stor glede. Nå jobber jeg med unghunden Vilja for å se om hun er god nok for meg og mitt to-spann. Resultatene har vært varierende, så det er fortsatt uvisst om hun blir boende her hos oss. Det som er helt sikkert er at hun er en veldig trivelig hund som jeg allerede har blitt veldig glad i, og som jeg synes fortjener å få muligheten til å vise hva hun kan.

Jeg holder fortsatt på med oppussingen av gangen, og jeg har begynt å male. Jeg kommer til å vise dere resultatet når jeg blir helt ferdig, men siden armene mine ikke har fungert optimalt, har prosjektet tatt sin tid. Målet er å bli ferdig i løpet av mai måned.

Nå står snart en ukes ferie for tur. Om en drøy uke reiser jeg på et helseopphold i Spania. Det blir deilig med sol, sunn mat og nye bekjentskaper, men jeg kommer nok til å savne Daniel og hundene ganske mye. Jeg trives godt hjemme, men det blir bra for meg å gjøre noe helt annet og få noe nye impulser.

Hvis du vil følge meg på Instagram kan du trykke her.

Gjørmete hundetrening

På torsdag hadde jeg en veldig fin treningstur med Luna og Vilja. Jeg liker best å trene på grusvei/skogsvei hvor det ikke er trafikk, og jeg hadde derfor studert kartet før jeg dro avgårde, og sett meg ut en bomvei jeg skulle oppsøke. Bomveien viste seg å være perfekt for oss; lett kupert, ca. 1 mil tur/retur og med muligheter for å vanne hundene. Det var riktignok ganske vått siden snøen akkurat har gått, men det har sin sjarm å få en dæsj med gjørme i ansiktet :)

Jeg var veldig spent på hvordan treningen ville bli, siden Vilja ikke har prestert på de litt kortere turene denne uken. Men denne gangen jobbet Vilja bra sammen med Luna, og vi endte opp med en gjennomsnittfart på 17 km/t (bevegelsestid) på de 9 km. Det er akseptabelt.

 Vanning halvveis.

 Gjørme på klærne, gjørme i ansiktet, gjørme i øret og gjørme mellom tennene! Slik er det å trene hund om våren.

Vilja er flink med den personlige hygienen :)

Hãrkila buksa holdt meg tørr, til tross for mye gjørme og vann.

Gekkoen min trengte også en vask...

Tyggebein

I går fikk Luna og Vilja tyggebein. Spesielt syntes Vilja at det var stas å få noe godt å gnage på, etter å ha smakt på det ene hjørnet på hundehuset. Jeg var spent på om noen av dem ville prøve å ta den andre sitt tyggebein underveis, men det hele gitt fredelig for seg. Selv om Luna var ferdig først, holdt hun seg på respektabel avstand mens Vilja spiste opp sitt bein. De har helt klart respekt for hverandre. Under ser dere noen bilder fra kosestunden.

Vilja koser seg.

 Luna syntes også det var godt.

"Dette var skikkelig digg altså!!"

Opprydding på tomta

Med hus og tomt følger også hagearbeid i form av både opparbeiding av uteareal, rydding av skog og planlegging og utforming av gårdsplass med hage, veranda og plen. Tomta vår er nærmest å betrakte som en naturtomt. Foruten bygningene finnes det en gårdsvei inn til en huset og noe som under tvil kan kalles en plenflekk. Ellers består tomta av skog, kratt og en nokså gjørmete gårdsplass.

Nå når våren såvidt har kommet har vi påbegynt opprydningsarbeidet. Daniel har sagd ned store mengder skog, og jeg har klipt ned enorme mengder kratt og ugress, brent gammelt gress og plukket søppel rundt tomtegrensen. Vi bor på landet, noe som er utrolig flott. Dessverre bor det også bønder her som er lite miljøvennlige og ryddige av seg. I helga fylte jeg en hel søppelsekk med bare rundballplast som vinden har blåst inn mot tomta vår. Selv om vi ikke har bodd her så lenge, har jeg skjønt at denne plasten ikke kommer til å bli plukket opp av noen andre, så skal en bli kvitt den, så er det bare å gjøre jobben selv. I skogkanten ligger det fremdeles mye søppel som må plukkes opp, og mye av det regner jeg med stammer fra de tidligere eierne av eiendommen vår. Det er trist å se at folk ikke bryr seg mer om miljøet og naturen vår.

1/3 av haugen vår er nå ryddet for skog! Veden tar vi vare på, mens kvist og kvast ligger klart til å kjøres bort.

I tillegg til å rydde skog på baksiden av huset vårt, hvor mesteparten av tomtearealet ligger, har vi også fått sagd ned et virvar av et tre som stod foran stuevinduet vårt. Når treet ble borte fikk vi plettfri utsikt fra stuevinduet og ned mot sjøen, og det ble mye lysere både inne og ute. Det er herlig å se hvor store forandringene blir!

Sånn så det ut før vi begynte å rydde vekk skog og kratt.

Etter. Nå har vi god utsikt fra både stue- og kjøkkenvinduet! 

Som dere sikkert ser på bildene har vi nok av gjøremål i årene som kommer. I første omgang skal grantreet sages helt ned, og den skjeve verandaen skal rives og erstattes med en ny. Det samme skal overbygget til kjellerinngangen. I sommer skal vi i tillegg drenere gårdsplassen og gi den et nytt dekke slik at vi unngår en våt og gjørmete gårdsplass neste vår. Det er mye jobb, men vi liker begge å jobbe ute, og det er alltid fint å kunne gjøre ting til sitt eget!

Fredagstrening

I dag var jeg ute på den fjerde treningsrunden med hundene denne uka. Turene har kun vært på noen kilometer hver, men agendaen har vært å se om Vilja kan venne seg til rollen som kreves i et to-spann. På de to første turene fungerte ting dårlig. Hun trakk nesten ikke i det hele tatt og skar plutselig ut til motsatt side. På tur nummer tre kjørte jeg og Vilja kickbike, mens Daniel kjørte foran oss med Luna og Storm. Da klarte Vilja å holde fokus og trakk bedre enn på de to første turene. I dag valgte jeg igjen å og sette Luna og Vilja sammen - med nakkeline, slik at Luna kunne dra med seg Vilja om hun stoppet opp. Det var ikke optimalt å sette på nakkeline i dag, fordi Luna har løpetid og er litt gretten av seg, men jeg valgte likevel å gjøre det. Jeg må rett og slett bruke tida godt, og prøve ulike situasjoner for å se om dette er den rette hunden for meg og mitt fremtidige to-spann. Bortsett fra litt surmuling fra Luna på slutten av treningen gikk det bra.

Vilja og Luna på dagens trening.

På dagens tur viste Vilja fremgang og løp relativt bra 2/3 av den korte distansen på 3 km. På den siste kilometeren sporet de begge av utenfor en fjøs, da lukten ble for fristende. Etter det dro Luna bra, mens Vilja ble litt bakpå. Vilja kom derimot litt sterkere tilbake de siste hundre meterne, tiltross for at Luna var litt gretten. Jeg er fornøyd med fremgangen denne uka, og håper at den forsetter de neste ukene.

Kos i hundegården etter trening :)

Knagg til gangen

I påska gjorde jeg alvor av knaggrekke-ideen min! Ideen er basert på noen fine hunderumper som jeg har kjøpt på Ikea. Knaggrekken ligger nå klar og skal henges opp i gangen når den er ferdig oppusset. Knaggrekken er laget av en hobbyplate som jeg har sagd til riktig størrelse og pusset. Videre har jeg frest inn et spor langs kantene for at den skal se litt mer forseggjort ut. Jeg valgte å male den i fargen St. Pauls blue fra Jotun, for deretter å tørke av malingen med en gammel t-skjorte. På den måten får en frem strukturen i treet, noe som jeg synes blir veldig fint. Til slutt monterte jeg hunderumpene :)

Her er det plass til 4 seler og 4 bånd. Ergo vi trenger flere hunder!

Vinteridyll over Valdresflya

Når vi var i Vestre Slidre og hentet Vilja kjørte vi over Valdresflya. På vei sørover var det rufsevær og dårlig sikt, men på retur derimot var det sol og vindstille - og veldig vakkert. Fylkesvei 51 over Valdresflya er stengt på vinteren, men åpnet igjen 1. april. Selv om våren er kommet for fullt her hjemme, er det fortsatt full vinter på Valdresflya.

Vakkert.

 Høyeste punktet på Valdresflya er på 1389 m.o.h. og her er brøytekantene høye!

Det var lite trafikk denne første helga hvor Valdresflya holdt åpent.

Hils på Vilja

Lenge har jeg hatt lyst på en hund til og valget har vært vanskelig. Skal jeg velge en valp eller en unghund? Hvordan blir hverdagen med tre, i stedet for to hunder? Det er mange fordeler med en valp, for den kan en forme selv, mens fordelen med en unghund er at den er roligere, den har innehar erfaring om trening og en kan få en ferdig sosialisert hund.

Valget falt i første omgang på Vilja. Hun er en unghund på 1,5 år og har vokst opp hos en hundekjører som har deltatt på blant annet Femundløpet, mens oppdretteren til Vilja har et av de beste Siberian husky spannene i Norge. Vilja het egentlig Luna, men siden jeg allerede har en Luna måtte hun få nytt navn.

På vei hjemover. Litt trangt i buret, men Vilja virker til å ha et godt sovehjerte.

Vilja sine foreldre og søsken har gjort det bra som trekkhunder, og Vilja har jobbet godt når hun har trent i hundespann. Spørsmålet er nå om hun vil fungere i et to-spann foran ski, sykkel og kickbike. Prøveturen fra kennelen hvor hun har vokst opp fungerte ikke så bra, men siden Vilja har mange gode kvaliteter valgte vi å ta henne med hjem for å se om det er noe som endrer seg med litt trening. 

Vilja sjekker ut hundegården vår.

Både Luna og Storm aksepterte Vilja med en gang, tiltross for at Vilja er på slutten av sin løpetid, og Luna akkurat har påbegynt sin. Vilja har vokst opp i en hundegård sammen med 23 andre hunder, så det er uvant for henne å komme til vår lille flokk. Men allerede etter et døgn virker det som hun har knyttet bånd til Luna. (Som hun har vært mest sammen med på grunn av løpetiden.) Og selv om hun ikke er vant til å være inne, så er hun veldig rolig innendørs.

Hvis det viser seg at Vilja fungerer godt i et to-spann blir hun hos oss, og blir Luna sin faste makker - hvis ikke må hun tilbake til kennelen. Hun er veldig hengiven og sosial, så om vi ikke kan ha henne blir det vanskelig å levere henne tilbake, men jeg er avhengig av å ha en hund som fungerer optimalt, så det er noe jeg vet kan skje og er derfor innstilt på det.

Luna og Vilja slapper av sammen.